Tekst: Kolbein Falkeid / Musikk: yvind Staveland
Ke Long, Long Ke
du lot meg se
ditt fjerne Kina litegrann.
Det kom p dikt, og brev og ord
med blomsterstv p vingene
fra Soloppgangens land.
Ke Long, Long Ke
det mkje skje
at eg fr ha deg altfor nr.
Ditt navn e liljer av papir.
Og han s fr, han miste alt
s drmmane har kjr.
Ke Long, Long Ke
skriv dikt i fre
Den tynne mnen e ein sang.
Om deg og meg, to mennesker.
P kver sin bredd, p breddane
av floden Yangtzekiang.
Ke Long, Long Ke
dikt bambustre
og silkeormar i kokong.
Me synge p den same jord.
Men hjerta mitt e trtt og slitt.
og ditt e ungt, Ke Long.